Lukk meny
mars 2016

What if?

Jeg tenker mye. Ofte så mye at jeg selv ikke får sove, mens andre ligger trygt og godt under dynene sine, mens de drømmer søte drømmer. Noen ganger går tankene til fremtiden, andre ganger til fortiden. Noen ganger er tankene fine, men alt for ofte er de heller stygge og skremmende. Stygge tanker om meg selv. Men hva om?

Hva om jeg fikk sove? Eller, hva om jeg hadde nådd ut til tusenvis av mennesker med tankene og reflekteringene mine? Sistenevnte er det jeg har håpet på i lang tid, men også nå, i dette øyeblikket.

Det er så utrolig lett å tenke «hva om?» og «hva hvis?». Hva om de som mobbet meg gjennom hele barndommen og ungdommen så dette? De som var med på å bryte meg ned, og som på mange måter har formet meg til den jeg er i dag. Ville de følt skyld? Anger? Skam? Hadde de ønsket å si unnskyld? I så fall- kunne jeg tilgitt dem?

Svaret på det siste tror jeg er ja. Jeg har kommet langt selvom ting er uutholdelig til tider. Jeg har ikke lyst til å være sint lenger. Barn og ungdom lærer tross alt av for foreldrene sine, så de mente vel ikke noe stygt med det de sa og det de gjorde. De etterlignet bare foreldrene sine. De ante vel helle ikke konsekvensene- det gjorde vel ingen. Og aller minst meg selv.

Da jeg var innlagt og til utredning for autisme møtte mammi på moren til ei jeg gikk i klasse med fra 1. klasse og ut 6. klasse, og fra 8. klasse og ut 9. klasse. Hun hadde selv en sønn med en form for autisme og sa til mammi «Jeg håper ikke hun har det..». 

Når jeg tenker over det i dag så tror jeg det var snillt ment. Hun bisste jo hvordan hverdagen med autisme var- alle nedturene og alle oppturene. Hun visste hva slags forferdelige nedturer som kunne komme også... Hun ønsket ikke at vi skulle ha det så vondt, tøft og utfordrende. I natt takket jeg henne inni meg for det hun sa. Hun ville ikke at jeg eller mammi skulle ha det vondt. Innerst inne brydde hun seg. 

Mobberne gjorde meg til den jeg er i dag (minus autismen, selvfølgelig). Har jeg hatet dem, ønsket dem vondt og helst at jeg aldri kom til å møte dem igjen? Ja. Ønsker jeg det nå? Nei.

Jeg vil ikke være sint mer. 

Om noen er villig til å si unnskyld, så er jeg villig til å tilgi.



 

  • 19.03.2016 klokken 20:35
  • Aspergers syndrom
  • Ingen kommentarer
  • Bedre, men ikke bra nok

    Opprinnelig postet på min gamle blogg, 5. mai 2014

    Da var jeg tilbake, atter en gang. Jeg har vært borte i to uker, men alt jeg hører er«hei». «Hei», svarer jeg tilbake og prøver å smile. Det falskeste smilet i verden- det som prøver å skjule hvor vanskelig det er å være der, og hvor vanskelig det er å være meg ute blandt andre mennesker.

    Jeg prøver igjen.

    «Hva synes du?», spør jeg læreren.
    «Hm», sier han og tenker seg om.
    «Bedre, men ikke så veldig bra.»

    «Hva kan jeg gjøre da?», sier jeg fortvilet og ser ned i gulvet.
    «Du må gjøre sånn og slik. Du kan ikke ha det sånn, ikke det bilde, ikke den fonten.»

    Ikke ditt, og ikke datt.

    Jeg som trodde jeg var flink med design. Jeg som trodde jeg var flink og kreativ. Men nei- det er ikke bra nok. Standard svar, men alltid like vondt å høre.

    Åh, som jeg kunne ønske at jeg fikk beskjed om  «Nå, Fia, nå har du prøvd nok. Du har kjempet, og du har prøvd hardt. Dette var desverre ikke riktig for deg, og vi ønsker å hjelpe deg til å finne den riktige veien.» Er det for mye å be om? At jeg skal få hjelp, veiledning til å velge riktig retning? Jeg har gått i 1. klasse på videregående skole i tre år. Det er like lenge som andre bruker på hele vgs. Jeg har gått to forskjellige linjer, og søkt meg inn på tre. Etter sommeren skal jeg begynne på mitt fjerde år, og min fjerde linje. Oh joy. Jeg er faktisk litt skolelei, jeg også. Men jeg har ikke noe valg.

    «Nav ditt, nav datt.»
    «Misbruk av statens penger.»
    «Trygdesnylter.»
    «Verdiløs og kunnskapsløs.»

    Det er ikke meg. Jeg vil ikke. Jeg skal klare skole, jeg skal kjempe meg gjennom. Men hallo, det er vanskelig. Ser dere meg?Jeg som sitter der og prøver for harde livet å få det til.

    Det gikk ikke slik jeg ønsket, jeg fikk aldri fullført skolen. Ingen sa at jeg hadde kjempet nok, bare at de aksepterte valget mitt. Valget jeg tok i september 2014, bare fire uker etter skolestart. Jeg sliter enda med dårlig samvittighet ovenfor mine nærmeste, fordi jeg tok det valget ingen ønsket jeg skulle ta. Jeg sitter fremdeles og tenker "hva om" innimellom, når ting er tøffest. Akkurat nå er det slik. Jeg står opp for å overleve, for å være en kjæreste og en god hundemamma og jeg legger meg med et håp om å få sove, en eller annen gang utpå natten. Alt jeg kan er å se fremover, selv om det er uutholdelig og uendelig tungt, for på et tidspunkt var en fremtid jeg ikke ønsket i det hele tatt.

    #asperger #aspergerssyndrom #aspergersyndrom #autisme #minhistorie #psykiatri #depresjon #angst

  • 16.03.2016 klokken 21:20
  • Aspergers syndrom
  • 6 kommentarer
  • Lykken er Bahnbrenner

    Innlegget er på vegne av Petter og Mr. Betz hos Bahnbrenner

    I dag kom lykken endelig i posten. Både Petter, Corradoen og jeg har ventet i det som føles som en evighet på noe alle i VW, Audi og Seatforumer kommer til å bli såååå misunnelig for at vi har! Nemlig en helt splitter ny Lysholm kompressor. ♥ Vi er vel også for så vidt de eneste som er eiere av en Corrado G60 som får ny Lysholm kompressor også, så yes- I do feel pretty special. Bortsett fra kompressoren og lakk er babyen ferdig til Wörthersee i mai, for ja, vi skal dra i år også! Tredje året på rad, med en tredje bil. Første året dro vi med vår kjære, elskede lillegull, en Golf MK3 fra 1996, og i fjor dro vi med en Golf MK2 Edition One. Sistenevnte visste vi ikke at var en Edition One før Petter fikk skrapet frem klistremerket heller, så det var en fin overraskelse! I tillegg til kompressoren og delene + olje, fikk vi også en t-skjorte og klistremerke til bilen, så nå venter vi på den neste pakka som inneholder en hettegenser til meg som plaster på såret for at jeg har vært så dårlig lenge. Mr. Betz bryr seg!












    Lysholm ♥

    #bil #volkswagen #audi #seat #kompressor #turbo #bahnbrenner #bahnbrennermotorsport #bbm

  • 14.03.2016 klokken 19:42
  • DIY
  • 2 kommentarer
  • Hvordan sminkeoppbevaringen min ser ut

    Jeg har tidligere vist mitt DIY-prosjekt for å få en perfekt oppbevaring av sminkekostene mine, men nå har jeg fått inn mer! Jeg har i tillegg byttet ut den litt for dyre, lilla sanden med en svart fra IKEA til 19,- per boks. ^^









    1. NYX matte finish spray (har enda ikke prøvd den, så kan ikke si noe mer!)
    2. Lunatick Labs lipstick i fargen AK47 (minner om lipslicken deres i fargen Coven Cream)
    3. Kat Von D lipstick i lilla
    4. NYX lipstick i fargen Macaroon
    5. Kicks BB-cream og concealer
    6. Smashbox matte powder

    Både NYX produktene og Smashbox produktene har jeg snakket om før. Link finner du her og her. :)

    #makeup #sminke #sminkeoppbevaring #skjønnhet #dyrevennlig #vegansk #smashbox #nyx #katvond #kicks #sugarpill #lunaticklabs #beautyblender #furless #elf #morphe #creepycute #pastelgoth

  • 13.03.2016 klokken 18:47
  • Makeup og hår
  • 4 kommentarer
  • Mitt intervju med Empo TV

    I dag kom dagen som jeg har ventet på! Intervjuet ble sluppet i ettermiddag og jeg er faktisk utrolig fornøyd. Jeg var ekstremt redd natt til intervjuet og jeg trodde jeg skulle dø. Jeg har gruet meg til det kom ut fordi jeg var redd for å se dum ut, eller for at jeg skulle fremstå på en rar måte- men jeg er faktisk overraskende fornøyd, og jeg er stolt!

     

     

    #intervju #asperger #aspergerssyndrom #autisme #empotv #handicap #utviklingsforstyrrelse #depresjon #angst #psykiskhelse #diagnoser #helse

  • 10.03.2016 klokken 19:07
  • Aspergers syndrom
  • 6 kommentarer
  • En gave fra meg til dere - VP fashion hair extensions

    Dette er IKKE et sponset innlegg.

    Petter og jeg ligger begge to med feber, tett nese og tett hode, så dagen i dag ble ikke helt som planlagt.. Men dagen ble alikevel litt fin med mailen jeg fikk fra VP fashion i natt angående håret jeg kjøpte for en måned siden.


    Jeg som mange andre jenter har ikke det lange, tykke håret jeg skulle ønske jeg hadde, så jeg har vært en flittig bruker av hair extensions siden 2010. Jeg har prøvd det meste av merker, i tillegg til både clips og tape. Jeg har brukt Glitter sitt fake hår, Sara's remy clip on, Hair talk remy tape in, Luxushair remy clip on, eBaymerker remy tape og VP fashion remy clip on.

    Av alt jeg har prøvd så kan jeg virkelig si at jeg bare er fornøyd med én- og det er VP fashion. For å oppsummere:

    ♥ Glitter sitt er billig og fake, det er null muligheter for å style.
    Sara's hair er ok men blir fort slitt, pluss at jeg faktisk mistet mitt eget hår der hvor clipsen satt.
    Hair talk er bra, men for meg ble det litt for tynt hår i tillegg til at det er ekstremt dyrt (selv med ansatt rabatt).
    Luxushair har jeg to dårlige erfaringer med, både med hår som ikke tar til seg farge, hår som er overbehandlet, dårlig kvalitet- men ikke minst ekstremt dårlig kundeservice. No thank you!
    ♥ eBaymerker- do I need to say more? Neida. Håret var ok, men ekstremt vanskelig å style, i tillegg til å dø fort. 

    VP fashion derimot, er veldig bra. Jeg har kjøpt hår derfra to ganger, og jeg er like fornøyd. Håret jeg har valgt begge gangene er deres 613A DIY, men de har i tillegg både vanlige farger, crazy colors, ombre/balayage og du kan også velge en mix av alle. Disse er i clip on, men du kan også kjøpe 613A DIY tape in. De har med andre ord et stort utvalg i farger og kombinasjoner, men de har også uendelige med valg av både lengder og tykkelser- selv for de med ekstra tykt hår! Du kan velge silky straight eller silky wavy, men også om du vil ha blonde eller svarte clips (om du skal ha extensionet lyst eller mørkt). 

    Nå har jeg en gave til dere, i samarbeid med damene hos VP Fashion!

    På ditt neste kjøp kan du få US$10 avslag og et par med skjeletthårclips ved bruk av koden luckyu10, og denne utfyllingen av skjemaet før du betaler:



    Dette er kun for dere, og jeg får ingenting for det, så om dere er nye til hair extensions eller gamle bekjente håper jeg virkelig at du tar denne sjangsen og prøver VP fashion, jeg kan garantere dere å bli fornøyd! Om dere lurer på noe angående orderen deres er det bare å sende en mail til kundeservicen service@vpfashion.com. Hyggeligere og mer hjelpsomme damer skal du lete lenge etter :)


    Mine nåværende grå extensions. ^^




    Mine tidligere blålilla extensions med skjellethairclips ~ ^^

    #skjønnhet #hår #hairextensions #extensions #vpfashion #rabatt #gave #creepycute #bubblegoth #pastelgoth #ironfist #ironfistclothing

  • 09.03.2016 klokken 17:59
  • Makeup og hår
  • 8 kommentarer
  • "Ikke for å skjære alle over én kam altså..."

    Hva betyr det egentlig? Definisjonen på ordtaket er nemlig det at man ikke tror alle som er av en oppfatning, en opprinnelse eller en religion (eller noe annet!) er like, står for det samme o.l. Men brukes det for mye?

    De siste dagene har jeg lest diverse ting knyttet til ordtaket som faktisk heter "å skjære alle over én kam", ikke "å ta alle" eller "å dra alle". Kilde på dette her. Uansett, jeg har lest "ikke for å skjære alle over én kam altså, MEN alle ungdommer er faktisk sånn og slik", "ikke for å skjære alle over én kam altså, men alle som må få støtte av nav er late", "ikke for å skjære alle over én kam altså, men alle muslimer er terrorister". "Ikke for å skjære alle over én kam, MEN ALLE ER SÅNN". Er det noen som kjenner seg igjen? 

    Hvorfor er det slik at vi mennesker har en trang til å bastant sette noen i bås fordi ditt eller datt, sånn eller slik? Er det slik at ordtaket (eller utrykket) brukes kun for å ikke få kjeft og/eller kritikk, mens man i realiteten ikke mener det, fordi man rett og slett er for feig? Man kan ikke legge frem en mening som fakta uten å ha underbyggende tall/statistikker, man må understreke at det er en personlig mening. Ja, for all del, kanskje mange mener det samme- men det er fortsatt kun en mening og ikke et faktum, om du ikke kan legge frem bevis. 

    Hvorfor er det slik at noen absolutt må bruke dette uttrykket i forbindelse med sin egen mening, for deretter å nevne at ALLE er slik? Det er for meg et mysterium...



     

    #ærlighet #meninger #samfunn #tanker #fordommer #ordtak #uttrykk #selvmotsigende

  • 07.03.2016 klokken 18:09
  • Samfunn
  • 6 kommentarer
  • For å være helt ærlig..

    Jeg hadde tenkt til å lage en videoblogg hvor jeg snakket litt om hvordan ting har vært det siste året og hvordan jeg enda har det. Desverre får jeg det ikke til på grunn av formen, og det er virkelig noe som sliter på meg og som påvirker meg i stor grad- det at jeg ikke får til det jeg vil. Skrivingen hjelper heldigvis en del, så da får jeg hvertfall noen av tankene ut. 

    De siste to årene har livet mitt vært en spiral som bare har gått nedover. Å bli svikta totalt av skolen, medisiner som mister effekt og en psykiatri som svikter (spesielt det siste året..) gjør ikke ting så lett. Humøret mitt er en berg-og-dalbane, verre enn det var før. I det ene sekundet ligger jeg i sengen fordi jeg ikke orker å møte verden, i det neste spretter jeg opp fordi jeg bare må gjøre noe. Vaske huset, trene, gå hundrevis av turer med Emine, forbedre kosthold og gå ned i vekt. Alt på en gang. Etter en liten stund blir jeg utslitt og jeg faller igjen tilbake til å legge meg ned og gråte. Det er en ond sirkel som har fanget meg, men samtidig jobber jeg så hardt for å snu det. Når jeg er langt nede prøver jeg å gjøre små gode ting som kan få meg på bedre tanker, når jeg er høyt oppe så følger jeg bare instinktet. Jeg skal bli best.

    Det er slitsomt. Det er vondt. Men takket være en fantastisk kjæreste og samboer, verdens beste hund og en mamma som gjør hva som helst for meg har jeg heldigvis bare sprukket på selvskadingen to ganger det siste året. Mat derimot, er fortsatt ekstremt vanskelig. Jeg er tilbake til da jeg var 15 år, rett før jeg ble innlagt. Men å havne på psykiatrisk avdeling igjen er ikke noe jeg har lyst til. Jeg vil være her, hjemme, hvor jeg er trygg. Hvor jeg kjenner hver eneste krik og krok. 

    Har psykiatrien sviktet meg for hundrede gang? Jeg tror det. Før jeg flyttet hadde jeg stabilitet. Jeg hadde en IP(individuell plan), og ansvarsgruppemøter én gang i halvåret for at alle som jobbet rundt meg skulle snakke sammen og finne ut hvordan ting gikk, hva vi skulle fokusere på videre o.l. Det var trygt. Jeg har fortsatt kriseplanen de utarbeidet for meg, og jeg er så utrolig takknemlig for det! Etter at jeg flyttet derimot har jeg hatt to kontaktpersoner i psykiatrien og to fastleger. Når det gjelder den siste personen i psykiatrien så sendte jeg h*n en melding fordi jeg vet at h*n 99.99% slutter i stillingen sin i desember, etter ett år i rus- og psykiatriomsorgen. Jeg skrev at det var vanskelig for meg, fordi det var så ustabilt og så lite forutsigbart- og forutsigbarhet er den viktigste tingen for at jeg skal fungere. Jeg fikk et svar om at når h*n sluttet i jobben så kanskje jeg var helt frisk, at jeg aldri kommer til å trenge å snakke med noen igjen. Tankene mine løp løpsk, virkelig. Jeg har Aspergers syndrom som er en del av autismespekteret, jeg utviklet depresjon, angst og spiseforstyrrelser fordi jeg ikke hadde noen form for kontroll i hverdagen og jeg har snakket med psykiatere i mange år for å få utløp for frustrasjoner og få klarhet i ting jeg ikke forstår, og så tror denne ENE personen at h*n er så flink at h*n fjerner det? Unnskyld meg, men hvem tror du at du er? Autisme går ikke bort. Jeg er født sånn, hjernen min utviklet seg annerledes med dårligere kontakter, men det tror du at du kan fikse? Fantastisk.. Ignoranse. Det er det jeg trenger.

    Jeg svarte at jeg ikke var helt sikker på det, men takk for tilbudet om at h*n trodde det. Dette er nå mer enn én måned siden og jeg har ikke hørt noe mer.. Hvor skal jeg gå herfra?

    Det verste av alt er at når folk spør meg hvordan det går og hvordan jeg har det, så svarer jeg "jeg har det helt fint".

    Mitt forsøk på å prøve å forklare det hele..

    #psykiatri #autisme #asperger #aspergerssyndrom #depresjon #angst #følelser 

  • 02.03.2016 klokken 15:41
  • Aspergers syndrom
  • Én kommentar
  • Vis flere innlegg

      En gave fra meg til dere - VP fashion hair extensions

      Dette er IKKE et sponset innlegg.

      Petter og jeg ligger begge to med feber, tett nese og tett hode, så dagen i dag ble ikke helt som planlagt.. Men dagen ble alikevel litt fin med mailen jeg fikk fra VP fashion i natt angående håret jeg kjøpte for en måned siden.


      Jeg som mange andre jenter har ikke det lange, tykke håret jeg skulle ønske jeg hadde, så jeg har vært en flittig bruker av hair extensions siden 2010. Jeg har prøvd det meste av merker, i tillegg til både clips og tape. Jeg har brukt Glitter sitt fake hår, Sara's remy clip on, Hair talk remy tape in, Luxushair remy clip on, eBaymerker remy tape og VP fashion remy clip on.

      Av alt jeg har prøvd så kan jeg virkelig si at jeg bare er fornøyd med én- og det er VP fashion. For å oppsummere:

      ♥ Glitter sitt er billig og fake, det er null muligheter for å style.
      Sara's hair er ok men blir fort slitt, pluss at jeg faktisk mistet mitt eget hår der hvor clipsen satt.
      Hair talk er bra, men for meg ble det litt for tynt hår i tillegg til at det er ekstremt dyrt (selv med ansatt rabatt).
      Luxushair har jeg to dårlige erfaringer med, både med hår som ikke tar til seg farge, hår som er overbehandlet, dårlig kvalitet- men ikke minst ekstremt dårlig kundeservice. No thank you!
      ♥ eBaymerker- do I need to say more? Neida. Håret var ok, men ekstremt vanskelig å style, i tillegg til å dø fort. 

      VP fashion derimot, er veldig bra. Jeg har kjøpt hår derfra to ganger, og jeg er like fornøyd. Håret jeg har valgt begge gangene er deres 613A DIY, men de har i tillegg både vanlige farger, crazy colors, ombre/balayage og du kan også velge en mix av alle. Disse er i clip on, men du kan også kjøpe 613A DIY tape in. De har med andre ord et stort utvalg i farger og kombinasjoner, men de har også uendelige med valg av både lengder og tykkelser- selv for de med ekstra tykt hår! Du kan velge silky straight eller silky wavy, men også om du vil ha blonde eller svarte clips (om du skal ha extensionet lyst eller mørkt). 

      Nå har jeg en gave til dere, i samarbeid med damene hos VP Fashion!

      På ditt neste kjøp kan du få US$10 avslag og et par med skjeletthårclips ved bruk av koden luckyu10, og denne utfyllingen av skjemaet før du betaler:



      Dette er kun for dere, og jeg får ingenting for det, så om dere er nye til hair extensions eller gamle bekjente håper jeg virkelig at du tar denne sjangsen og prøver VP fashion, jeg kan garantere dere å bli fornøyd! Om dere lurer på noe angående orderen deres er det bare å sende en mail til kundeservicen service@vpfashion.com. Hyggeligere og mer hjelpsomme damer skal du lete lenge etter :)


      Mine nåværende grå extensions. ^^




      Mine tidligere blålilla extensions med skjellethairclips ~ ^^

      #skjønnhet #hår #hairextensions #extensions #vpfashion #rabatt #gave #creepycute #bubblegoth #pastelgoth #ironfist #ironfistclothing

    • 09.03.2016 klokken 17:59
    • Makeup og hår
    • 8 kommentarer
    • "Ikke for å skjære alle over én kam altså..."

      Hva betyr det egentlig? Definisjonen på ordtaket er nemlig det at man ikke tror alle som er av en oppfatning, en opprinnelse eller en religion (eller noe annet!) er like, står for det samme o.l. Men brukes det for mye?

      De siste dagene har jeg lest diverse ting knyttet til ordtaket som faktisk heter "å skjære alle over én kam", ikke "å ta alle" eller "å dra alle". Kilde på dette her. Uansett, jeg har lest "ikke for å skjære alle over én kam altså, MEN alle ungdommer er faktisk sånn og slik", "ikke for å skjære alle over én kam altså, men alle som må få støtte av nav er late", "ikke for å skjære alle over én kam altså, men alle muslimer er terrorister". "Ikke for å skjære alle over én kam, MEN ALLE ER SÅNN". Er det noen som kjenner seg igjen? 

      Hvorfor er det slik at vi mennesker har en trang til å bastant sette noen i bås fordi ditt eller datt, sånn eller slik? Er det slik at ordtaket (eller utrykket) brukes kun for å ikke få kjeft og/eller kritikk, mens man i realiteten ikke mener det, fordi man rett og slett er for feig? Man kan ikke legge frem en mening som fakta uten å ha underbyggende tall/statistikker, man må understreke at det er en personlig mening. Ja, for all del, kanskje mange mener det samme- men det er fortsatt kun en mening og ikke et faktum, om du ikke kan legge frem bevis. 

      Hvorfor er det slik at noen absolutt må bruke dette uttrykket i forbindelse med sin egen mening, for deretter å nevne at ALLE er slik? Det er for meg et mysterium...



       

      #ærlighet #meninger #samfunn #tanker #fordommer #ordtak #uttrykk #selvmotsigende

    • 07.03.2016 klokken 18:09
    • Samfunn
    • 6 kommentarer
    • For å være helt ærlig..

      Jeg hadde tenkt til å lage en videoblogg hvor jeg snakket litt om hvordan ting har vært det siste året og hvordan jeg enda har det. Desverre får jeg det ikke til på grunn av formen, og det er virkelig noe som sliter på meg og som påvirker meg i stor grad- det at jeg ikke får til det jeg vil. Skrivingen hjelper heldigvis en del, så da får jeg hvertfall noen av tankene ut. 

      De siste to årene har livet mitt vært en spiral som bare har gått nedover. Å bli svikta totalt av skolen, medisiner som mister effekt og en psykiatri som svikter (spesielt det siste året..) gjør ikke ting så lett. Humøret mitt er en berg-og-dalbane, verre enn det var før. I det ene sekundet ligger jeg i sengen fordi jeg ikke orker å møte verden, i det neste spretter jeg opp fordi jeg bare må gjøre noe. Vaske huset, trene, gå hundrevis av turer med Emine, forbedre kosthold og gå ned i vekt. Alt på en gang. Etter en liten stund blir jeg utslitt og jeg faller igjen tilbake til å legge meg ned og gråte. Det er en ond sirkel som har fanget meg, men samtidig jobber jeg så hardt for å snu det. Når jeg er langt nede prøver jeg å gjøre små gode ting som kan få meg på bedre tanker, når jeg er høyt oppe så følger jeg bare instinktet. Jeg skal bli best.

      Det er slitsomt. Det er vondt. Men takket være en fantastisk kjæreste og samboer, verdens beste hund og en mamma som gjør hva som helst for meg har jeg heldigvis bare sprukket på selvskadingen to ganger det siste året. Mat derimot, er fortsatt ekstremt vanskelig. Jeg er tilbake til da jeg var 15 år, rett før jeg ble innlagt. Men å havne på psykiatrisk avdeling igjen er ikke noe jeg har lyst til. Jeg vil være her, hjemme, hvor jeg er trygg. Hvor jeg kjenner hver eneste krik og krok. 

      Har psykiatrien sviktet meg for hundrede gang? Jeg tror det. Før jeg flyttet hadde jeg stabilitet. Jeg hadde en IP(individuell plan), og ansvarsgruppemøter én gang i halvåret for at alle som jobbet rundt meg skulle snakke sammen og finne ut hvordan ting gikk, hva vi skulle fokusere på videre o.l. Det var trygt. Jeg har fortsatt kriseplanen de utarbeidet for meg, og jeg er så utrolig takknemlig for det! Etter at jeg flyttet derimot har jeg hatt to kontaktpersoner i psykiatrien og to fastleger. Når det gjelder den siste personen i psykiatrien så sendte jeg h*n en melding fordi jeg vet at h*n 99.99% slutter i stillingen sin i desember, etter ett år i rus- og psykiatriomsorgen. Jeg skrev at det var vanskelig for meg, fordi det var så ustabilt og så lite forutsigbart- og forutsigbarhet er den viktigste tingen for at jeg skal fungere. Jeg fikk et svar om at når h*n sluttet i jobben så kanskje jeg var helt frisk, at jeg aldri kommer til å trenge å snakke med noen igjen. Tankene mine løp løpsk, virkelig. Jeg har Aspergers syndrom som er en del av autismespekteret, jeg utviklet depresjon, angst og spiseforstyrrelser fordi jeg ikke hadde noen form for kontroll i hverdagen og jeg har snakket med psykiatere i mange år for å få utløp for frustrasjoner og få klarhet i ting jeg ikke forstår, og så tror denne ENE personen at h*n er så flink at h*n fjerner det? Unnskyld meg, men hvem tror du at du er? Autisme går ikke bort. Jeg er født sånn, hjernen min utviklet seg annerledes med dårligere kontakter, men det tror du at du kan fikse? Fantastisk.. Ignoranse. Det er det jeg trenger.

      Jeg svarte at jeg ikke var helt sikker på det, men takk for tilbudet om at h*n trodde det. Dette er nå mer enn én måned siden og jeg har ikke hørt noe mer.. Hvor skal jeg gå herfra?

      Det verste av alt er at når folk spør meg hvordan det går og hvordan jeg har det, så svarer jeg "jeg har det helt fint".

      Mitt forsøk på å prøve å forklare det hele..

      #psykiatri #autisme #asperger #aspergerssyndrom #depresjon #angst #følelser 

    • 02.03.2016 klokken 15:41
    • Aspergers syndrom
    • Én kommentar
    hits