Lukk meny
mai 2016

Kunne ting vært annerledes?

Jeg tenker ofte at jeg har feilet med tanke på at jeg nå sitter på ungdomsrommet mitt i påvente av hjelp - igjen. Jeg lurer kontstant på om ting kunne vært annerledes. Hva om de hadde sett tidlig at jeg hadde Aspergers syndrom og angst? Tenk om jeg hadde sluppet å bli deprimert og utviklet spiseforstyrrelser? Man kan riktignok ikke gå tilbake i tid, men det stopper ikke tankene fra å gå dit. 

Hva om jeg hadde fått nøye oppfølging på hvertfall barne- og ungdomsskolen? Kanskje jeg hadde havnet på en riktig linje på videregående og klart å fullføre? Altså, jeg vet jo at det er mange vellykkede mennesker som ikke har fullført vgs, og hvertfall ikke på første forsøk. Men ettersom det er normen så er det dét jeg tenker på. 

Hva om jeg hadde fått riktig oppfølging i Sarpsborg, og hadde hatt stabilitet, forutsigbarhet og trygghet rundt meg istedenfor usikkerhet, plutselige forandringer og at jeg har nikket "ja" når hodet mitt har skreket "nei" på innsiden? Ville det gjort en forskjell, eller ville jeg fortsatt endt opp på Nøtterøy igjen?

Tankene mine er riktignok ekstra kaotiske akkurat nå fordi jeg har blitt syk og ikke føler meg bra i det hele tatt. Men alikevel føler jeg at dette er riktige tanker. Jeg krysser fingrene for at fremtiden kan bringe meg noe bra, uansett hvor hardt jeg må jobbe for det. 

#autisme #aspergerssyndrom #asperger #aspergers #angst #depresjon #asd #skole #psykiatri

  • 15.05.2016 klokken 14:19
  • Aspergers syndrom
  • 7 kommentarer
  • Hvordan er det egentlig å ha angst?

    De aller fleste vet at jeg flyttet for andre gang i mitt liv i desember 2014. Jeg var 19 og bestemte meg for å flytte med kjæresten min til Sarpsborg, fordi det perfekte huset lå der. Når jeg tok avgjørelsen tenkte jeg ikke så mye, for jeg visste jo hva jeg ville for fremtiden min. Med asperger og angst så har ikke det alltid så mye å si, og det har vist seg nå. Jeg har nemlig flyttet tilbake til Nøtterøy, inn på det gamle rommet mitt hos mammi. Det siste året har ting bare blitt verre og verre for meg, og jo verre det har blitt jo mer har jeg fortrengt det, så i slutten av april sa det stopp. 

    Jeg tror jeg gråt i telefonen med mammi i to timer. Jeg visste rett og slett ikke hva jeg skulle gjøre, eller hvor jeg skulle dra. Jeg visste ikke engang hvordan jeg hadde klart å ignorere følelsene mine i så lang tid. Mangel på trygghet, rutiner og forutsigbarhet er svaret, og det ser jeg nå. Mangel på oppfølging fra Sarpsborg kommune, psykiatri og fastlege. Mangel på støtteapparat når ting har vært som verst, og ikke minst mangel på tillit til menneskene rundt meg.

    Det er vondt å innrømme for meg selv. Det er vanskelig å innse at alt jeg trodde var rett egentlig var galt, og at jeg må begynne fra scratch igjen. Jeg vet egentlig ikke hvordan jeg skal komme meg videre, eller hvor veien går herfra men jeg vet at jeg må jobbe hardt for det.

    #asperger #aspergerssyndrom #autisme #depresjon #angst #psykiskhelse #helse #mentalhelse 
     

  • 12.05.2016 klokken 21:10
  • Aspergers syndrom
  • Ingen kommentarer
  • Vis flere innlegg

    hits