Lukk meny
juni 2016

Når du ikke får puste

Regnet hamrer mot taket. Himmelen har åpnet seg, og det strømmer like mye tårer fra mine egne øyne. 

«Jeg tror jeg har et sammenbrudd» tenker jeg, før jeg tar opp skalpellen som ligger fint gjemt mellom ting og tang. 

Hemmeligheter. Det er så mange av dem. Ting man aldri kan si, ting man må holde inni seg. Alene. Sorgen over ting som kan skje, lykken om ting som også kan skje. Følelser som blander seg i hverandre og gjør at jeg ikke får puste. Ordene og tankene kveler meg. Tårene gjør at jeg ikke lenger kan se noen ting. Likevel tar jeg opp telefonen, for å sende deg en melding. Jeg vil, men jeg kan ikke. Jeg må stå gjennom denne stormen alene, selv om det gjør så ubeskrivelig vondt. 

Det gjør faktisk så vondt noen ganger at jeg tror hjertet mitt skal slutte å slå. Det føles som luftveiene er tette, som om jeg skal kveles, og selv om jeg aller helst skulle avsluttet alt nå, så er dette nok en kamp jeg må kjempe. 

Alene.

#mentalhelse #helse #psykiskhelse #depresjon #angst #sorg #asperger #aspergerssyndrom #asd

  • 29.06.2016 klokken 20:19
  • Aspergers syndrom
  • 6 kommentarer
  • 23. juni 2016

    I dag er det sankthansaften, og en dag jeg vanligvis gleder meg veldig til. Mammi og jeg pleide å dra til enten mimmi (min mormor) på Husvik for å grille og se på bålet der eller til Ringshaug for å besøke noen fantastiske venner vi har der. I år derimot er det litt annerledes.. Mammi har brukket håndleddet og venter på operasjon og har dermed forbud mot å kjøre bil, den fantastiske personen vi pleier å være hos på Ringshaug har nettopp gjennomgått sin egen operasjon og ellers har vi ikke funnet noen alternativer, så da blir det soyapølser her hjemme i kveld. 

    Jeg føler veldig på at det faktisk er trist å ikke ha en kjæreste, noen som bryr seg "det lille ekstra" og som vil gå det ekstra skrittet for å gjøre ting fint. Jeg merker hvordan angsten hemmer meg mer og mer for hver dag, og hvor mye verre den gjør depresjonen og evnen min til å møte de få jeg har her (jeg har alikevel flere her enn jeg hadde i Sarpsborg). Jeg har nemlig to personer her i Tønsberg som gjør at angsten ikke er så ille, spesielt om vi enten er hjemme hos meg eller hjemme hos en av dem, ettersom de har slitt like mye selv og derfor ikke stiller ubehagelige spørsmål eller ser rart på meg om jeg plutselig bryter sammen i gråt.

    Dette er den lyseste og dermed lengste dagen i året, så jeg skal alikevel prøve å gjøre det beste ut av det. Jeg har mammi, Emine og mer eller mindre et par bekjente som jeg snakker med via facebook og snapchat som jeg enda ikke har møtt. 


    Dette bilde minner meg om en lettere tid, og gir meg håpet og troen på at alt en gang skal bli letter igjen.

    #etaspergerliv #aspergerhverdag #asperger #aspergerssyndrom #autisme #hverdagmedautisme #depresjon #angst #fremtid #håp

  • 23.06.2016 klokken 12:50
  • Padmés hverdag
  • 4 kommentarer
  • De vanskelige forandringene (fra et autistisk perspektiv)

    Jeg har ikke telling på hvor mange ganger de siste ukene jeg har sagt til meg selv at «nå, nå skal du skrive noe, Padmé!». Jeg har satt meg ned, åpnet blogg.no fanen og klikket på post, men der stopper det. Noen ganger har det faktisk stoppet med tanken også, på tross av at jeg egentlig har så altfor mye å dele. 

    Jeg har nå bodd på Nøtterøy igjen i en måned, og samtidig som det føles deilig så er det også ubeskrivelig tungt. Påkjenningene ved forholdsslutt er vonde nok - selv for nevrotypikere - men å også måtte flytte, det har egentlig blitt for mye. Det har riktignok skjedd mye fint etter at jeg flyttet tilbake, ikke misforstå, men det er ofte enklere å henge seg fast i det vonde, det vanskelige og det som ikke er så bra som du hadde ønsket. 

    De siste ukene har jeg tilbragt mye alene på rommet mitt, men jeg har også sovet hos Tina, vært i Sverige, møtt nye (og gamle) mennesker og ikke minst hatt en utrolig fin helg på Middelalderfestivalen med fine mennesker. Jeg bruker mye tid på å tenke, planlegge og drømme. Jeg prøver å tenke positivt og se fremover, og jeg teller til og med ned dagene til jeg har time med min nye fastlege, slik at jeg (igjen) kan bli henvist til autismesenteret og psykiatrien for å få noen å snakke med. Autismesenteret i Vestfold er noe av det beste og flotteste som finnes, og jeg gleder meg virkelig til å få veiledning, hjelp og støtte derfra igjen. 

     
    Dette beskriver matinntaket mitt i helgen- pizza!

    #asperger #aspergerssyndrom #autisme #forandringer #skrivesperre #mentalhelse #psykiatri

  • 06.06.2016 klokken 20:40
  • Aspergers syndrom
  • 2 kommentarer
  • Vis flere innlegg

    hits