hits
Lukk meny
juli 2017

Ulv i fåreklær

Vi skriver mye om kjærlighetssorg. Vi ser filmer, vi hører sanger og vi leser artikler om det. Kjærlighetssorg ved tap av en kjæreste altså, men hva med kjærlighetssorgen man kjenner på når man mister venner?

Den bunnløse sorgen man føler over at man mister noen man trodde man skulle bli gammel sammen med. Når man finner ut hvordan h*n har tvinnet deg rundt lillefingeren mens du har prøvd - virkelig prøvd - å stabilisere vennskapet. Når du har åpnet huset ditt for denne vennen fordi h*n ikke hadde noe sted å dra.

Den dagen du får vite at h*n satt på gjesterommet i timesvis for å snakke trash om deg på sin hemmelige instagram, på messenger, tumblr, kik og what not, mens du i din naive tro var sikker på at h*n trengte litt tid alene, den dagen knuses hjerte ditt. 

Jeg kan med sikkerhet si at for meg føles dette verre enn noen kjærlighetssorg for noen kjærester. Men hvor er bøkene, filmene og sangene om dette? Jeg kan ikke si jeg har merket meg noen. Hvor er livsstilsartiklene som har tittel "hvordan gå videre etter et vennskapsbrudd"? Det er vel ikke en "thing" nettopp fordi man bare regner med at alle har nok av venner, så om dette skjer så har det ingen stor innvirkning eller påvirkning i et liv. Men oh boy, så feil de kan ta!

Det eneste man finner trøst i er at man ikke er den eneste som har blitt utsatt for dette spillet.








kilde//tumblr

#vennskapsbrudd #vennskap #bestevenner #kjærlighetssorg
 

  • 29.07.2017 klokken 18:18
  • Tanker
  • Én kommentar
  • En fulltidsjobb uten helgefri eller ferier

    Jeg har vært inne på temaet tidligere om at det å være psykisk syk er en fulltidsjobb. Forskjellen fra hvilken som helst annen jobb er at du derimot ikke kan gå hjem fra jobb og ha hodet fritt til andre ting, du får heller ikke helgefri, helligdager eller ferier hvor du slipper unna jobben (det føles vel som å "slippe unna" når du ikke trives i jobben din in the first place, derfor dette uttrykket). 

    Jeg håper stadig på en bedring og det er ikke slik at jeg forventer at noen andre skal gjøre det for meg. Jeg vet at jeg må jobbe med meg selv og den jobben kan ingen andre gjøre. Miljøfaktorer spiller inn ekstremt mye, så da jeg flyttet tilbake til Nøtterøy i fjor tenkte jeg at "yes, dette blir bra!", jeg skulle jo tross alt få ordentlig oppfølging i både psykiatri og spesialisthelsetjenesten (Glenne regionale senter for autisme, heretter kalt autismesenteret). 

    Etter årevis med krangling med NAV i forhold til noe som kan bedre livskvaliteten min ble jeg overlykkelig da jeg vandt i trygderetten i april. Desverre fikk jeg avslag igjen - mye fordi navsystemet ikke bruker sunn fornuft og de som behandler papirene som kommer inn ikke er de samme som sender de ut - men advokaten min er all over it, enda en gang. Avslaget var basert på et skjema jeg fikk som jeg skulle fylle ut på én måte, mens de som sendte meg avslaget mente jeg skulle fylt det ut på en annen måte. Altså, hva gir du meg? Fab. Kranglingen har riktignok ikke tatt slutt der. Man må visst krangle og få trygdeadvokaten sin til å gå inn i helsevesenet, for å få et papir ferdigskrevet?? Enda mer fab. Man får i tillegg ikke lov til å bytte behandler - ikke der hvor jeg var i behandling - på tross av at behandleren behandler deg som om du er tilbakestående (til tross for en HØYTFUNGERENDE autismespekterdiagnose), som til og med moren din som er nevrotypisk reagerer på. Da fikk jeg beskjed om at "om du ikke liker det du får her, med meg, så kan vi avslutte dette med en gang, for du får aldri noen ny behandler her". Fritt behandlingsvalg? Pasienten skal ha innflytelse og bli hørt? Neida. Ikke suicidale autister hvertfall.

    Et lite utrdag av epikrisen skrevet på autismesenteret. Jeg tok HAD testen i august i fjor og hadde høy score som etter reglementet skal føre til eventuell mer utredning og nærmere behandling. Jeg hørte ikke mer om denne testen og ingenting om resultatene før jeg mottok epikrisen i slutten av juni.

    Fastlegen min valgte dermed å henvise meg til DPS her i Vestfold, og skrev henvisning allerede forrige uke, etter jeg var hos han. I går hadde jeg fått brev i posten og dette var resultatet:


    Avslag.

    På tross av resultatene av HAD-testen som fortsatt er like tilstedeværende i dag har jeg altså ingen rett til mer utredning eller behandling innenfor psykiatri i spesialisthelsetjenesten. Jeg vil påstå at både legen min og mine pårørende ser at min sosiale angst og depressive og destruktive humør har en like stor innvirkning - og belastning - på min hverdag som selve autismediagnosen. I tillegg fikk jeg opplyst om at man kan søke om en annen behandler om det foreligger misnøye med nåværende. Det prøvde fastlegen min allerede i februar og fikk avslag etter noen uker. Som man ser fra brevet så mottok de henvisningen fredag 7. juli. Samme dag klarte de altså å sette ned et tverrfaglig team for å vurdere situasjonen min og klarte å skrive et vedtak for å sende avgårde samme dag! 

    Da mammi prøvde å ringe legen min klokken 08:00 i dag fikk hun beskjed om at legesenteret mitt har ferie i 2 uker. Enda mer fab. Jeg har ferie fra behandling i kommunepsykiatrien (hvor det ikke er psykiatere, psykologer eller psykiatriske sykepleiere - derfor vil legen min at jeg skal få noe oppfølging fra et annet sted) ettersom behandleren min tar ferie denne uken, men med dette brevet og alt annet som foregår i hverdagen min (og oppi hodet mitt) kan tydeligvis ikke jeg ta sommerferie enda..

    PS. Jeg savner mer enn alt å finne glede i det å skrive, og jeg prøver virkelig å ta tak i både dét og interessen for klær og sminke igjen slik at jeg får vært aktiv både her og på instagram.

    #psykiatri #helse #psykiskhelse #spesialisthelsetjenesten #depresjon #angst #autisme #aspergerssyndrom #sykehusetivestfold 

  • 11.07.2017 klokken 17:30
  • Psykiatri
  • Ingen kommentarer
  • Å løpe i sirkler

    Noen ganger går ikke livet som planlagt. Jeg snakker ikke om å få 4 på en prøve, istedenfor 5 eller 6. Jeg snakker ikke om at kjolen du skulle kjøpe når du fikk lønning var utsolgt i din størrelse, eller at yndlingsskoene dine er ødelagte. Selvfølgelig er disse tingene kjipe, ikke misforstå. Uansett hva så er det kjedelig og demotiverende når ting ikke går som planlagt eller som du håpet på. 

    Jeg snakker om behandlere i spesialisthelsetjenesten som snakker til og om deg som om du var tilbakestående. Jeg snakker om at etter to år - og etter å ha vunnet i trygderetten - blir klagen din igjen avslått. En søknad som, om den hadde gått igjennom, hadde gitt deg en mye bedre livskvalitet. Som hadde åpnet mulighetene for å bli litt mer selvstendig, i en alder av snart 22. Som hadde gjort livet lettere for dine nærmeste. 

    Jeg snakker om når hver konsultasjon med advokaten din koster 1200,- men at du alikevel er avhengig av det for at du skal ha en sjangse for å få bedret ting i livet ditt. 

    Jeg er sliten. Så ubeskrivelig sliten. Men jeg kan ikke gi opp. Ikke nå, ikke enda. Helst aldri.

    Jeg jobber mot en bedre fremtid. En fremtid som er verdt å leve. En fremtid hvor inspirasjonen til å skrive og til å dele viktige ting er på topp igjen. En fremtid hvor det å kle seg i fine antrekk, til å sminke seg og fikse håret er en glede og ikke en byrde. 

    Jeg må bare fortsette.

    #helse #psykiskhelse #autisme #asperger #aspergerssyndrom #psykiatri #spesialisthelsetjenesten #sykehusetivestfold #progress #recovery

  • 01.07.2017 klokken 18:07
  • Aspergers syndrom
  • 2 kommentarer
  • Vis flere innlegg