Lukk meny
august 2017

Livet as..

Nå.. nå altså, var det på tide å sette seg ned og prioritere litt annerledes. Av innlegget jeg skrev forrige dagen så var det kanskje (forhåpentligvis) tydelig at det er mye som skjer og det er ekstremt mye som har skjedd. Det føles nesten som døgnet ikke har nok timer! Tro det eller ei, det kan være slik for uføre også... Igjen- dette er ikke drømmen, absolutt ikke. Det er en nødvendighet for å overleve.

Uansett.. Dere husker kanskje at jeg spurte om tips og råd fordi jeg skulle operere ut begge visdomstennene i underkjeven her for en stund siden? Begge operasjonene er nå gjennomført (20. juni for høyre side og 13. juli for venstre). Desverre var jeg så uheldig å få infeksjon etter begge inngrepene, så nytt dren med antibiotika i juni og antibiotika (pille)kur akkurat nå. I mine øyne er dette bare tragikomisk, jeg som måtte få beroligende i form av rohypnol i tillegg til ekstra bedøvelse før begge operasjonene, og så må jeg søren meg tilbake for komplikasjoner! Just my luck, eh? Med andre ord har jeg hatt mye smerter i over en måned og knasket smertestillende. Både paralgin forte, paracet og ibux. Forhåpentligvis er i morgen siste dagen med antibiotika og godt er det for det er så mye å huske på for meg nå

***

Noe jeg ikke har fortalt (fordi det ikke er om meg) på bloggen tidligere er at mammi var så uheldig og brakk håndleddet på to steder i juni 2016. Det medførte operasjon, gips og lang ventetid. Jeg har med andre ord stått på hardt det siste året. I tillegg var hun enda litt mer uheldig og fikk en komplikasjon kalt CRPS (Complex regional pain syndrome) i etterkant og dette har ført til sykemelding i ett år. Der stoppet det, som mange som er i jobb vet, og å gå tilbake i jobben som barnehagelærer med pedagogikk er med andre ord out of the question da hun ikke kan bruke venstre hånd som normalt. Med sin interesse for barn og utvikling samt psykiatri etter så mange år med meg så bestemte hun seg for å søke seg inn på logopedi på UiO. NAV mente alikevel, på tross av alt, at hun kunne komme tilbake i jobb som barnehagelærer (jeg fikk beskjed om at jeg kunne vokse fra autisme, så hvem vet hva mange i systemet tenker?) så hun fikk avslag av dem på å kunne ta videreutdanning. Med min interesse og mitt engasjement for urettferdighet blant mennesker som får livet snudd på hodet mot sin vilje tok jeg opp kampen for/med henne og skrev en klage. Gjett hvem som begynner på universitetet alikevel den 15. august? Yep, that's right! Den sterke, kunnskapsrike, fantastiske mammaen min! En superstolt datter her nå altså. 

I forhold til det så blir livet mitt også snudd på hodet fra bare to uker frem i tid. Det blir tøft, spennende og læringsrikt og forhåpentligvis kan fastlegen min være så awesome og overbevisende at jeg kan få hjelp ved DPS/Linde her på Nøtterøy til tross for avslag på klage også. Legen min er nemlig fantastisk. 

***

Som dere kanskje forstår så skjer det ubeskrivelig mye i livet mitt. Det er vanskelig med forandringer, for det er virkelig noe jeg har vanskeligheter med å takle, men man kan ikke akkurat bestemme over alt her i livet. Noen ting må bare skje, og da er jeg heldig som har noen få fantastiske venner, en sinnsykt bra og kjærlig familie og også selvfølgelig verdens beste kjæreste. 

Jeg jobber med å finne tilbake motivasjonen for å skrive, dele og øke kunnskap, så stay tuned for en ekstremt hendelsesrik høst for meg og mine nærmeste. 

#forandringer #hverdag #utvikling #familie #asperger #aspergerssyndrom #autisme #depresjon #angst #psykiatri

  • 01.08.2017 klokken 15:26
  • Padmés hverdag
  • 4 kommentarer
  • Vis flere innlegg

    hits