hits
Lukk meny
oktober 2016

Angst uten filter

På lørdag tok jeg det største steget på lenge. Jeg skulle utfordre angsten min og meg selv med en konsert. Jeg har ikke vært på konsert på over 3 år, men jeg tenkte at nå som yndlingsbandet mitt of all times var i Norge så var det da jeg kunne prøve. 

Desverre gikk det ikke så bra. Ikke i det hele tatt. Jeg var anspent og kvalm i forkant, men som mange andre dempet jeg det med alkohol, og det funket frem til jeg begynte å bli edru når det nærmet seg at Tyler og Josh skulle komme på scenen, etter at Bry hadde varmet opp for dem. Folkemengden og følelsene som strømmet på under "Heavydirtysoul" og "Migraine" i kombinasjon med at Tyler la seg ned på scenegulvet ble for mye. Tårene strømmet, kroppen ristet, jeg higet etter luft og alt ble svart.

For meg er det som en rullgardin. En rullgardin som blir dratt ned med ekstrem kraft av noen andre enn meg selv. Det blir tomt i hodet mitt, kroppen blir nummen og jeg svetter ekstremt samtidig som jeg er kald. Tårene strømmer nedover kinnene mine mens jeg konstant prøver å tørke de bort. Til slutt går det ikke, jeg holder hendene foran ansiktet, faller sammen på gulvet og rister. 

Jeg måtte gå ut og ble møtt av ei jente fra Røde Kors. Hun fulgte meg til utgangen på andre siden av spektrum og jeg ble tatt vare på av noen vakter. Jeg fikk et glass vann og de prøvde å få meg til å puste rolig og snakke om hva som hadde skjedd. Etterhvert kom Martin - han jeg dro på konserten med - ut til meg og passet på meg en stund før jeg bestemte meg for å prøve igjen. Jeg hadde stoppet å gråte, men så fort jeg kom innenfor dørene på spektrum begynte det igjen- men jeg var målbevisst. Jeg ville vise alle at jeg kunne klare det. Desverre gikk det ikke.

Jeg ble sittende utenfor konsertsalen, i gangen, og gråte. Røde kors var bortom meg ofte. Det kom flere fans og spurte om det gikk bra. Jeg nikket. Hva skulle jeg ellers gjort? Ødelagt konserten for andre? Aldri. 

Jeg sitter igjen med en følelse av maktesløshet og frustrasjon. Hvorfor kunne jeg ikke klare det? Bare denne ene tingen? Men det er som sangen "Guns for hands",

«I'm trying, I'm trying to sleep,
But I can't, but I can't when you all have,
Guns for hands, yeah»

Å legge ut et bilde etter at jeg har hatt angst- og panikkanfall er ikke noe jeg har gjort før. Jeg skammer meg jo, men jeg la alikevel bilde ut på instagram. Jeg har fått overveldende respons fra både kjente, ukjente og TøP fans. Jeg angrer ikke på at jeg la det ut, for det er faktisk sannheten. To bilder, uten filter. Uten å pynte på sannheten. For dette er så viktig, det er så viktig å være ærlig! Men jeg fikk et sjokk.. Jeg hadde ingen anelse om at angsten var så ille, at jeg var så dårlig, at jeg har en så lang vei å gå. 


#asperger #aspergerssyndrom #autisme #angst #panikkangst #sosialangst #twentyonepilots #twentyønepiløts #blurryface #konsert 

  • 31.10.2016 klokken 14:57
  • Aspergers syndrom
  • 12 kommentarer
  • Mine yndlingsserier

    Nå som det begynner å bli kaldt (og her både regner det og blåser det skikkelig!) så finnes det ikke noe bedre enn å sette seg ned med en rykende varm kopp te eller kakao med et teppe over seg for å se på serier. Her er en liste over mine absolutte favorittserier!

    1. Charmed


    bilde hentet herfra

    Denne husker vel de fleste fra den gikk på TV? De holdt på fra 1998 til 2006 og de fire første sesongene hadde Shannen Doherty, Holly Marie Combs og Alyssa Milano i hovedrollene. Fra sesong 5 og frem til de sluttet med sin åttende sesong i 2006 var det Holly, Alyssa og Rose McGowan som satt med hovedrollene. 

    Serien handler om tre søstre som finner ut at de er hekser. I hver episode er det en ny "threat" og på tross av sine ulikheter så er de nødt til å jobbe sammen. De tar oss med i kampen mellom det gode og det onde, demoner, warlocks og andre hekser samtidig som de prøver å leve normale liv med jobb, venner, kjærlighet og etterhvert også barn. 

    2. Beverly Hills 90210


    bilde hentet herfra

    Serien holdt på fra 1990 til 2000 og med blant annet Shannen Doherty, Jason Priestly og Luke Perry i hovedrollene tar de oss med på oppturene og nedturene i unge voksnes liv i Beverly Hills på 90-tallet. I 10 år får vi følge disse fra ungdomsskolen og frem til voksenlivet hvor det er både oppturer, nedturer, drama og farer. Serien tar også opp viktige temaer som psykisk helse, HIV/aids, barnevern, familie- og skoleproblemer og generelt hvordan det er å vokse opp og bli kastet ut i voksenlivet. Serien er visstnok inspirasjon for alle ungdomsserier som har kommet i ettertid, og er ikke det stort så vet ikke jeg. 

    3. Bones 


    bilde hentet herfra

    Denne serien startet i 2005 og er fortsatt on-going. De har rukket hele 12 sesonger til nå. Med Emily Deschanel og David Boreanz i hovedrollene tar de oss med inn i en verden av skjeletter og identifisering av drapsoffer etter drapsoffer. Emily Deschanel spiller den rettsmedisiniske antropologen Temperance "Bones" Brennan og David Boreanz spiller FBI-agenten Seeley Booth, og på tross av sine forskjeller må de lære seg å samarbeide når de jobber for the Jeffersonian, et rettsmedisinsk institutt som drives av staten, der de tar på seg vanskelige saker som det trengs spesialister for å løses. Hver episode har en ny handling, samtidig som det er en rød tråd gjennom hele serien, så det anbefales å se episodene i riktig rekkefølge. De 10 første sesongene finnes på Netflix!

    4. Orphan Black


    bilde hentet herfra

    Denne serien med Tatiana Maslany i hovedrollen har holdt på siden 2013 og er ongoing. Den handler om den småkriminelle Sarah Manning som blir dratt inn i en konspirasjon om hemmelige menneskelige kloningsforsøk da hun er vitne til at dobbeltgjengeren sin tar livet sitt ved å hoppe foran et tog. Hun er nødt til å ofre alt hun har for å komme til bunns i saken, og både datteren Kira (Skyler Wexler), fosterbroren Felix (Jordan Gavaris) og fostermor mrs. S(Maria Doyle Kennedy) blir dratt inn. Dette er en såkalt Netflix original så alle nye episoder havner der med en gang.

    5. How to get away with murder


    bilde hentet herfra

    Denne ABC serien med Viola Davis i en av hovedrollene startet opp i 2013 og er ongoing. Den handler om advokat og lærer Annalise Keating (Davis) og 5 av hennes mest ambisiøse og flinke elever. I serien får vi følge hvordan Wes (Alfred Enoch), Connor (Jack Falahee), Michaela (Aja Naomi King), Laurel (Karla Souza) og Asher (Matt McGory, også kjent fra Orange is the new black) takler å være advokatstudenter som blir blandet inn i både mord, spennende etterforskning og utrolige rettssaker samtidig som de ønsker å være unge voksne med vennskap, kjærlighet og festing.

    6. Pretty Little Liars


    bilde hentet herfra

    Pretty Little Liars startet i 2010 og avslutter sin syvende sesong i første halvdel av 2017. Serien handler om Spencer (Troian Bellisario), Hannah (Ashley Benson), Emily (Shay Mitchell) og Aria (Lucy Hale) som alle sørger over venninnen Alison (Sasha Pieterse) som forsvant sporløst sommeren de var 15. Politietterforskningen nærmer seg ikke noe mer etter ett år, men alt snus på hodet når de begynner å motta meldinger fra en som kaller seg A. Her er det 7 sesonger fullspekket med mysterier, terror, vennskap, kjærlighet og drama. Jentene får heldigvis mye hjelp fra Toby (Keegan Allen), Caleb (Tyler Blackburn) og Ezra (Ian Harding). De fire første sesongene ligger på netflix.

    Ellers så er jeg veldig glad i Baby Daddy (2012-ongoing), How I Met Your Mother (2005-2014), The Big Bang Theory (2007-ongoing) og New Girl (2011-ongoing) som alle er komedieserier blandet med alt annet, som alle er verdt å sjekke ut! 

    Er det noen som har sett noen av seriene? Hva synes dere? :)

  • 23.10.2016 klokken 18:01
  • Padmés favoritter
  • Ingen kommentarer
  • Mitt lille lair

    Nå som det er en stund siden jeg flyttet inn hos mammi igjen begynner jeg å få en slags orden på rommet mitt. Jeg flyttet riktignok fra et 2 etasjes hus og tilbake til ungdomsrommet mitt som er.. rimelig lite, så det har ikke vært så lett. Jeg har jo utrolig mye ting og tang i tillegg til faktiske møbler; noe har jeg hentet og noe står fortsatt i huset jeg bodde i, og det er foreløpig greit for alle heldigvis.

    Som jeg nevnte begynner jeg å få litt orden her og etter legetimen min i går gikk mammi og jeg innom Nille bare for å se ettersom de ofte har mange søte ting der. Alle som kjenner meg vet at Halloween er yndlingshøytiden min og at når det gjelder dekorasjoner så er det faktisk rundt Halloween jeg finner mest ting og bruker en del penger. Da jeg kom inn på Nille på Bellevuesenteret på Teie var reaksjonen min bare "wow". Det var virkelig så mye fint, koselig og en blanding av creepy og utrolig søtt at jeg ble målløs, så mitt lille lair her hjemme fikk noen fine tilskudd.










    Hva synes dere? 

    #halloween #allhallowseve #lair #interiør #hodeskalle #creepycute #pastelgoth #goth #nugoth #bubblegoth #gresskar #ravn

  • 19.10.2016 klokken 19:32
  • Interiør
  • 2 kommentarer
  • Om å føle seg defekt

    I noen situasjoner kommer de vanligvis svake autismesymptomene veldig godt frem hos meg. Jeg er flink til å både skjule det og å la vær å si ifra til de rundt meg, men selv føler jeg veldig på det. Jeg føler på at jeg ikke er som alle andre og at jeg ikke fungerer som alle andre. I mangel på et annet ord, så kaller jeg det at jeg føler meg defekt.

    Det handler ikke bare om asperger, de ekstreme stemningsleiene mine eller angsten. Det handler ikke bare om ting jeg har opplevd. Det er en kombinasjon, så vær så snill- aldri tenk at noen andre med depresjon, angst eller autisme nødvendigvis føler seg defekt. Noen er faktisk ganske lykkelige. Jeg derimot.. 

    Jeg føler meg som et ødelagt leketøy. Du vet når barn legger fra seg bamsen eller lekene sine og aldri plukker dem opp igjen, nettopp fordi de er ødelagte? Ja, akkurat slik. En bamse kan man sy, og et leketøy av plastikk kan man kanskje lime, men et ødelagt menneske? Et defekt menneske? Hvorfor gidde å bry seg? Vi lar det ligge, vi lar det være. 

    Jeg har riktignok opplevd å bli tatt på alvor av en fastlege, for aller første gang i hele mitt liv. Jeg er evig takknemlig. Men foreløpig føles det for godt til å være sant. Jeg har fått en fantastisk behandler jeg ikke aner utdannelsen til i psykiatrien her på Nøtterøy, og jeg har en fantastisk og energisk dame jeg snakker med fra autismesenteret. Men også det føles for godt til å være sant. Jeg klamrer meg til håpet om at det kommer til å fortsette slik, men du vet hva ordtaket sier? 

    «Er noe for godt til å være sant, så er det som regel det.»

    Noen ganger føler jeg meg mer som en alien. Eller.. et monster. Altfor mange bruker alien for å beskrive at de ikke føler seg som "mannen i gata", spesielt nå med creepy cute, pastel goth og alt det der som er in. Alien er fint, men monster? Enda bedre.

    For meg kan en klem føles som den verste torturen om jeg er langt nede. Det kan føles som tusenvis av nåler som stikker meg over hele kroppen, eller flammer som slikker seg oppover kroppen min, helt fra tærne og opp til hodet. Jeg venter på å dø av smerten, men det skjer ikke. Det er tross alt bare en klem eller noen armer som holder rundt meg. Andre ganger føles det godt, og det finnes ingen fasit på hva jeg ønsker i en gitt situasjon. 

    Hvordan kan jeg da forvente at andre forstår?

    Jeg løper, jeg faller. Jeg reiser meg opp og børster støvet av klærne mine før jeg starter å løpe igjen.


    bildekilde

    #aspergerssyndrom #asperger #autisme #depresjon #angst #psykiskhelse #tanker #helse

  • 16.10.2016 klokken 21:55
  • Tanker
  • 4 kommentarer
  • Vis flere innlegg